Emilie Løland
Aldri kunne jeg forestilt meg hvordan et år på folkehøgskole er – det må oppleves for å kunne forstås.
Jeg hadde lenge bestemt meg for å gå på folkehøgskole, og valget falt fort på Bømlo FHS. En skole omgitt av flott vestlandsnatur, med linjetur til Øst-Afrika og spennende valgfag passet meg perfekt. Folkehøgskolen stod opp til forventningene gjennom hele året. Med varierte klassetimer og en engasjert lærer lærte vi om afrikansk – og da spesielt kenyansk, ugandisk og tanzaniansk – kultur, historie og politikk.
Linjeturen var høydepunktet på skolen, det vi alle ventet på. Endelig skulle vi få se, lukte, smake og kjenne på det vi hadde lært om. Øst-Afrika viste meg så mange fine tradisjoner, farger, rytmer og mye mer! Jeg har møtt så mange fine mennesker, som åpnet hjemmene sine og ønsket å dele. Å møte de lokale gir et helt annet inntrykk av kulturen, enn om man leser om den. Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var da tidligere barnebruder og barnesoldater delte sine historier. Jeg husker organisasjoner i slummen som skapte håp i den endeløse elendigheten. De uforglemmelige dagene hos kikuyju‑, luo- og masaistammen. Adrenalinet av å hoppe i strikk over Nilen. Gleden til de som fikk penger og klær som vi hadde samlet inn. De ville dyrene på savannen. Delfinsvømming og dykking på Zanzibar. Minnene er mange og opplevelsene inntrykksrike. Vi fikk virkelig oppleve kulturen, ikke bare se den.
Selv om turen er det som snakkes mest om, må vi ikke glemme året vi hadde på skolen. Det var jo her vi var mesteparten av tiden. De snille og gode ansatte og de flotte og unike elevene rundt meg bidro til å gjøre året mitt fantastisk. Men folkehøgskole er ikke bare latter og glede. Vi opplevde også sorg, tårer og sinne – men det gjorde vi sammen. Det var alltid noen som forstod og støttet, og du har alltid folk rundt deg. Det var veldig fint å alltid vite at jeg hadde noen å snakke med rett rundt hjørnet.
Ved å gå et år på folkehøgskole, fikk jeg lysten til å lære tilbake. Vi lærte om temaer innenfor mine interesseområder, og som jeg ønsket å lære mer om. Folkehøgskole er et år uten karakterer, prøver og press. Det å lære ble noe gøy, spennende og som jeg hadde lyst til – ikke tvunget til.
Året på Bømlo FHS fikk virkelig fram det beste i meg. Jeg lærte utrolig mye om meg selv, men også mye om andre. Når 100 mennesker fra hele Norge samles på ett sted får man 100 nye venner, fra 100 ulike steder i Norge! Det er det ikke alle som kan skryte av!
