Lars Broby Foss

Etter videregående var jeg lei av å sitte på den tradisjonelle skolebenken. Derfor dro jeg på Bømlo for et litt annerledes år. Jeg husker godt første dagen på Bømlo. Jeg var nervøs fordi dette var et sted hvor jeg ikke kjente noen, en følelse jeg ikke hadde kjent siden jeg begynte på barneskolen. Men nervøsiteten gikk fort over når jeg traff de andre elevene som skulle gå der. Ingen kjente hverandre fra før, noe som førte til at alle på en måte «kjente» hverandre fra første stund og nye vennskap ble stiftet fort.

Det finnes utrolig mange flotte opplevelser på Bømlo. Hvis jeg skal trekke frem en opplevelse som jeg husker godt var da vi skulle kjenne på hvordan det var å gå gjennom skogen en hel natt å få oppleve hvordan det var å være flyktning. På veien møtte vi militser og korrupt politi i tillegg til kulde og våte klær. Selv om dette var skuespill og at det ikke kan sammenliknes med å være flyktning i virkeligheten var det fint å kunne hjelpe andre og få hjelp selv gjennom skogen. Vi ble tvunget til å samarbeide godt på lag noe vi også fikk til, som ga en mestringsfølelse.

En av de erfaringene jeg har satt mest pris på med å gå et år på Bømlo er at jeg ble kjent med folk som både var like meg seg og folk som var totalt forskjellige fra meg. Dette gjorde at jeg som kom fra videregående og der hadde oppsøkt en viss type mennesker fikk utvidet horisonten og opplevd hvor mange utrolig flotte personligheter som finnes. Dette tar jeg med meg videre som en uvurderlig erfaring inn i voksenlivet som ferdig utdannet lærer hvor det er viktig å forstå alle typer elever man møter.

Når jeg begynte på lærerstudiet i Bergen var det mange fra folkehøyskolen min som også skulle bo i Bergen. Til den dag i dag treffer jeg mange av disse tidligere elevene ofte og en av mine medelever har til og med blitt min svigersøster. Så jeg er utrolig glad for at jeg fikk stiftet så mange fine vennskap på Bømlo som jeg kommer til å ha med meg resten av livet.

Hilsen Lars Broby Foss