Dagbok for studietur til Italia 2013

12. – 22. NOVEMBER 2013

Sms frå Stina, 23. november kl 11.31:
Dagen startet med at vi pakket siste rest og gikk ned til en herlig frokost. Etter det ble det bagasjeveiing, Cecilia, med sin 29 kg tunge koffert (når vi får ha med 20kg), fant ut at hun hadde et problem.

Så ble det kjøpt vin og olje som er laget på Sagraro farm, før vi satte oss i bussen for å besøke et bakeri i Barbarano som er en liten by nær sagraro farm. Der fikk vi prøve og bake spesielle italienske brød formet rart, så fikk vi pizza, kaker og brus.

Etter det tok vi turen til et ganske stort kjøpesenter der vi spredde oss og fikk handlet litt. etter en time der dro vi til flyplassen i venezia. Der måtte cecilia betale 70 euro ekstra før den altfor tunge bagasjen. Så slet vi oss gjennom en veldig varm og lang kø til sikkerhetskontrollen.

Etter litt venting kom vi oss på flyet til Amsterdam, etter en time i Amsterdam satt vi kursen mot Bergen og der landet vi trygt i Bergen og dro hver våre veier!

Hilsen Stina.

E-post frå Cecilia, 21. november kl 23.17:
I dag hadde vi siste hele dag i Italia. Dagen startet med god frokost på Sagraro Farm med blant annet hjemmelaget marmelade og kake. Vi spiste oss mette og ble hentet av Paolo og Danielle i minibuss og turen gikk til dagens første stopp, nemlig fabrikken hvor de lager Gran Padano osten!

Det er en stor fabrikk hvor de ikke bare lager en type ost, men tre. Gran Padano, Asiago og Mozzarella. De lager en porsjon med ost hver dag, og etter osten er ferdig behandlet då blir den lagret i minimum ni måneder. Etter ni måneder besøker noen fra en komité og kontrollerer osten. Blir den godkjent, stemples den og kan med rett kalles Gran Padano. I tillegg har de griser og av avfallet til osten lager de dyrefor. Etter en to timer lang omvisning fikk vi smake på litt ost og så gikk vi til butikken for å kikke og kanskje kjøpe litt ost.

Etter Gran Padano fabrikken bar det videre til vin- og olivenoljeprodusent! Der ble vi møtt med smil og latter og fikk beskjed om at vi skulle se på det som et familiebesøk og ikke som en restaurant. De viste oss hvordan de lager olivenolje fra sortering, til pressing og til slutt ferdig produkt.

Etter å ha sett oljeproduksjonen gikk vi ned i kjelleren hvor de lagde vinen. Der viste de oss hvordan de presser druene. Dette blir gjort i en maskin for å få mest mulig juice uten å få med uønskede deler av druen. Vi fikk se tankene de bruker til å lagre vinen i og hvordan de fyller flaskene og setter etikett på. Vinen de lager er semi-økologisk og de bruker ikke sprøytemidler på vinrankene.

En av vinene de lager er spesiell for Veneto-området og heter Tai Rosso. Den smaker saft og de drikker den til lunsj og middag. Maren møtte sin fremtidige ektemann og etter en stor lunsj som bestod av ristet brød med skinke, salami, olivenolje og stekt polenta med gorgonzola, Bigoli-pasta med andesaus, grillet oksekjøtt med salat, poteter, polenta og pølser og kaffe og kaker til dessert, dro vi videre til en honningprodusent. Det var vennen til Paolo som eier fabrikken og der lager de mange typer honning.

Vi fikk se oss rundt i fabrikken og smake på forskjellige typer honning. Noen av oss hadde lyst å kjøpe med oss litt hjem også!

Tilbake på gården fikk vi slappe av og pakke sammen sakene våres før middag. Lina, Eva, Sigurd og Øyvind ble med på kjøkkenet og hjalp til med å lage middagen. Vi fikk servert frityrstekt lardo (fett), risotto med radicchio rosso og masse masse smør, grillet svinekjøtt av ulike typer med poteter, karamellisert løk, polenta og salat og eplekake og moscato til dessert! Her på gården produserer de også sin egen vin så vi fikk smake en del av den også!

Etter middagen var alle trøtte etter en utrolig koselig, interessant, lærerik, utfordrende, fantastisk og minnerik tur! I morgen skal vi innom et bakeri før vi vender nesen hjemover mot kalde Norge!

Hilsen Cecilia!

Sms frå Eva, 20. november kl 22.56:
I dag pakka me kofferten for å reise vidare til Mossano. No er me klar for å oppleva den italienske landsbygda.

Me har hatt litt regn, men timingen på sola er me veldig fornøyd med! I dag skein sola på oss, og Berici Hills viste seg i nydelige høstfarger. Vår flinke sjåfør Daniele frakta oss trygt oppover fjellsida, der me hadde ei fantastisk utsikt utover Mossano.

Då me ankom Sagraro farm, blei me tatt godt imot av den hyggelige familien som bur her. Ikkje minst fekk me helsa på eselet Sylviana som blei med oss på tur til Mills Valley og San Bernardino grotta.

Etter nokre dagar i byen trur eg alle syntest det var deilig å rusle mellom oliventrær og vinranker, med eit sta esel på slep. Fabio og Martino var med oss og fortalte om den gamle grotta der dei har funne spor etter neandertalarar….

Etter ein god tur, var det utruleg deilig å komme tilbake til gården, der bestemor Severina hadde klar ein deilig lunsj til oss. Her fekk me Sopressa (salami) som dei hadde laga på gården og diverse andre småretter. Waldemar var spesielt glad i eplekaka, han måtte nemlig samle krefter til olivenplukkinga me skulle hjelpe til med etter lunsj. Me fulgte etter Fabio som sette oss i gang med arbeidet, og jaggu fekk me hausta ein del oliven.

I morgon skal me følge olivena til pressing, blir artig! Olivenoljesmaking var ein artig opplevelse, me hadde ein blindtest på to Olivenoljer kjøpt på supermarkedet, og to som dei har produsert på farmen her.

Dagen gjekk veldig fort, og etter ein deilig middag med perlehøns frå garden her, har me no trekt opp i dei to leilighetane me skal bu i.

Det er ei heilt fantastisk utsikt herifrå, ser ut mot Adriaterhavet rundt Venezia. Me ser fram til å vera her dei siste dagane våre i Italia!

Helsing Eva, og dei 8 søte og snille elevane!

Sms frå Øyvind, 20. november kl 10.36:
Dagen begynte som vanlig med frokost og en busstur. Denne dagen skulle vi tilbake til restauranten: Trattoria All’ Angell.

For andre og siste gang skulle vi ha kokkekurs med Mauro Canaglia som er optatt av sesongbaserte og kortreiste råvarer.

Til første rett ble det Risotto med svarte trøfler og gresskar servert med Pinot Bianco Veneto.

Neste rett var Bigoli pasta med tastasale pølse og sopp, soppen er egentlig valgfri.

Til tredje rett ble det bakt Gnocchi med kylling, tomat, timian og parmesan. Til dette ble det servert en Tai Rosso som passer godt til lyst kjøtt.

Desserten ble jordbær Spummone med mørk sjokoladesaus. Når maten var ferdig og fortært sa vi hade til Mauro og kona Bari.

Etter cirka 40 minutter i bussen kom vi til byen Marostica, som er spesielt kjent for sine søte, gode kirsebær. Her såg vi på festningen rundt byen og et berømt sjakkbrett i stort format. Her spilles det enkelte ganger med ekte mennesker og hester i kostymer.

Hilsen Øyvind

E-post frå Waldemar, 18. november kl 22.35:
Mandag kl 8:12 sitter gjengen, trøtte, og spiser frokost iVicenza. “Nå har bussen kommet” sa Eva, og gjengen sobbet ut av hotellet, for så å finne ut at bussen ikke stod der. “Jeg så den” sa Eva unnskyldende, “- de var her… Kanskje de kjørte videre til en butikk eller noe?” Fortsatte hun konkluderende, men ikke veldig troverdig.

Fem minutter senere kom bussen og stoppet et par meter unna oss, Fransesco kom smilende ut og sa hallo og diverse andre ting på Italiensk. Gjengen ramlet inn i bussen og satte seg på hver sin rad som vanlig. Den kjente lyden av den rumlende bussmotoren satt i gang, og setene begynte å vibrere. Dagen var i gang!

Idet bussen svingte inn på veien begynte Fransesco å fortelle om en gammel villa fra 1560-tallet, med blanding av romersk og renessansisk arkitektur, som er så fin at man nesten må se den om man er i området. Så da ble det en liten omvei på turen til Thiene. Omsider kjørte bussen ut på motorveien og vi fikk høre historier om byer vi kjørte forbi, inspirert av skremmende faktorer ifra verdenskrigene.

Da vi ankom Thiene, stod Mauro klar og ventet på oss med menyen for dagen, en handleliste og to kurver, spøkete som han er, ga han kurvene til de to sterkeste guttene. Deretter vandret vi inn på det lokale markedet og handlet grønnsaker og fisk. Mauro ga oss smaksprøver på ost og mandariner, fersk ifra disken. Når vi hadde det vi skulle, satte vi oss tilbake i bussen, alle bortsett ifra Sigurd og Lina som satte på med Mauro, for å kjøre rundt og se etter rødkål.

Veien opp til restauranten var lang og svingete, turister ville neppe funnet frem uten veidireksjoner. Selv måtte vi ha en egen van fordi bussen var for stor for veien. På toppen av fjellet så vi en koselig liten bygning med navnet Trattoria all’ Angelo på en gul markise. Idet vi gikk inn ble vi tatt imot av Bari, Mauro sin amerikanske kone. Vi fikk hvert vårt forklede med navnelapp på. Bari lagde kaffe til de som ønsket, det stod også kanel og ingefær punch fremme for de som ville ha.

Vi satte fort igang med matlaging for å holde skjemaet, alle fikk hver sin oppgave. Waldemar og Henriette lagde grappa marinert eplekake og rødvinskokt rødkål med bacon. Øyvind kokte purreløk og lagde potetkaker til forretten. Sigurd, Cecilia, Maren, Lina og Stina lagde svinemedaljonger med salvie og speck, dumplings, ørretfilet, marinade, kantareller og spatzle. Maten ble nytt med diverse gode viner som Bari lærte oss å skjenke ordentlig.

Vi rakk akkurat å spise opp før vi ble hentet i vanen, til turen hjem. Mauro og Bari sa farvel, og idet Waldemar spurte om ett bilde av stjernene foran restauranten, løftet Mauro Bari opp som den skøyeren han er.

Videre tok Fransesco oss til Bassano del Grappa, en koselig liten by hvor vi besøkte ett grappa museum. Vi fikk også 30 mimutter til fri disposisjon. Mange valgte å bli med Fransesco til hans favoritt bokhandel, men Stina løp heller til Apoteket i sin 5. by på rad, i håp om at hun skulle bli kvitt sjuken.

Derifra gikk turen hjem, og gjengen bestemte seg for å spise en lett kvelds fra det lokale supermarkedet, siden vi var stappmette etter Mauros delikatesser.

Hilsen Waldemar

Sms frå Eva, 17. november kl 23.31:
I dag besøkte vi Cremona, der det ble arrangert Torrone festival… Det hevdes at den italienske kaka Torrone kom opprinnelig fra denne byen. Det var torronekake i alle varianter overalt i byen, det blei nesten litt for mykje av det gode…. Denne kaka er laga av eggekvite, honning og mandler.

Nokre syntest det blei litt vel lenge å gå rundt mellom alle kakene- og var veldig glad då det var tid for busstur tilbake til Vicenza. Henriette og Maren fekk også besøkt huset til Antonio Stradivari, som og var det første verkstedet hans. Stradivari familien er ein av de tre største fiolinmakerfamiliene som Cremona er kjent for.

Det var ikkje enkelt å finne fram, men Henriette syntest det var verdt all leitinga- i og med at ho er fiolinisten blant oss. Sigurd, Lina og Eva nytta seg av muligheten til å gå opp i det 112 meter høge mursteinstårnet i byen, og fikk utsikt langt utover sjølve byen.

På kvelden samlast me til eit godt italiensk måltid, blant anna risotto med blekksprutblekk, og Vincenza sin versjon av den norske klippfisken.. Baccala vincentina. Alle var fornøyde då me ruslande attende til hotellet.

I morgon er me klare for kokkekurs med chef Mauro!

Helsing Henriette og Eva

E-post frå Maren Johanne, 16. november kl 22.46:
Lørdag og dag fem på tur: Vi våknet vi til strålende sol, og turen gikk til den vakre kanalbyen Venezia. Vi tok toget fra Vicenza i ti-tiden, og var fremme i Venezia i elleve-tiden.

Vi gikk i samlet flokk til et grønnsaks- og fiskemarked på Rialto, før vi, etter totimers rusling, kom til San Marco-plassen. Jentene var på utkikk etter masker til maskeradeballet.

Vi nøt italiensk gelato i finværet, og vandret gatelangs og hadde kameraene parat for et hvert hushjørne, smug, palass og hver kirke vi passerte.

Etter noen timer møttes vi igjen på San Marco-plassen hvor vi så Markuskirken, Dogepalasset og Sukkenes Bro. I solnedgangen tok vi «vannbussen» Valporetta, på Canal Grande tilbake til Vicenza.

Her ble intimsonene våre utfordret, og Eva fikk seg en nonnevenninne. Da vi kom tilbake til Vicenza, var vi trøtte i beina og sultne. Cecilia og Stina kjøpte med seg sushi tilbake til hotellet. Henriette, Øyvind og Waldemar spiste sandwich i Vicenza, mens Eva, Sigurd, Lina og Maren kjøpte med seg pizza og pasta.

Nå ser vi frem til morgendagen, da turen går til Cremona.

Varm hilsen fra Maren Johanne og 8 andre fornøyde norsk-italienere

Sms frå Lina, 15. november kl 23.19:
I dag hadde me ein fridag. Me valgte sjølv kva me ville gjera idag.

Sjølv om det var dårleg vær idag valgte Lina, Sigurd, Maren og Eva å gå opp til eit fjell med flott utsikt. Lina og Sigurd var så spreke at dei sprong opp alle trappene mens Eva og Maren kom ruslande bak 🙂 resten av klassen ville heller shoppa i byen.

På ettermiddagen ville Maren sjå på Teatro Olympico, verdens eldste innendørs teater, og drog Eva med seg dit.

Då kvelden kom var det booka for gocart! Dette var storarta greier. Etter to heftige rundar på hjul køyrde me pirattaxi til byen.

I byen åt me middag på ein liten heimekoseleg restaurant som Eva kjende til. No tek me alle kvelden på hotellet.

Hilsen Lina

E-post frå Waldemar, 14. november kl 22.08:
Dagen starter klokka 7:30, ferdig pakket til avreise, med frokost på hotellet. Vi var spente på hvordan vårt besøk til suppekjøkkenet kom til å gå, og hva slags arbeid de hadde planlagt til oss.

Kl 8 kom Fransesco, guiden vår, med bussen og vi hoppet inn, klare for en spennende dag. Etter en 10 minutters busstur stoppet vi ett stykke unna suppekjøkkenet, for å se på en gammel kirke, Fransesco fortalte at utskjæringene vi så var av romersk opprinnelse, og at kirken var spesiell for kunstneren som lagde det.

Deretter spaserte vi bort til klosteret hvor suppekjøkkenet lå. Vi fikk en liten guidet tur i kirken som var restaurert etter bombingen som hendte under 2. Verdenskrig. Så forberedte vi oss på arbeidet som lå foran oss. Vi snakket litt med de som jobbet der frivillig, og de informerte oss om oppgavene de hadde til oss. Waldemar og Cecilia fikk i oppgave å dele ut Paninier (sandwicher), og ble godt kjent med de Italienske uttrykkene: Fromaggio (ost) og Maiale (skinke), Prego (ver så god) og Buongiorno (god dag). Eva og Øyvind delte ut muffins, kopper og bestikk til de 149 gjestene som hadde kommet. Og Sigurd, Stina, Lina, Henriette og Maren hjalp til på kjøkkenet med å servere.

Etter en times tid var serveringen ferdig og fader Andreas tok oss til side og holdt en liten, men vakker tale. Vi var veldig imponert over hvor fort de serverte to retter til så mange gjester samt delte ut sokker, t-shirts, undertøy, barberhøvler, medisiner og vasket klær for de hjemløse om det var nødvendig. Så vi overrakte fader Andreas enn liten sum på 580 euro, som elevene på Bømlo fhs hadde samlet inn ifra flakseinnsamling. Dette ble de som drev suppekjøkkenet veldig glad for, og garanterte oss at alt ville gå til de som trenger det. På vei ut kom Sigurd sin tysk-talende venn og gav han ett kjede, som betydde venner for alltid, dette ble Sigurd veldig glad for.

Dagen fortsatte, og vi gikk for å spise lunsj på ett pizzeria. En fin lunsj etter en små-slitsom arbeidsøkt. Når alle var mette, guidet Fransesco oss videre, og fortalte oss en morsom historie om en arkitekt og en bro. Da vi ankom sentrum fikk vi to muligheter, gå rundt og shoppe eller dra på videre guidetur med Fransesco. Lina og Stina forsvant fort inn i butikkene, mens resten ble med på guidet tur til Julies balkong og vi stod på rekke for å ta på brystene til Julie, det sies at dette skal bringe lykke og kjærlighet. Så gikk Waldemar og Øyvind for å spise waffler og ta seg en kopp kaffe, mens de andre gikk videre på guidet tur. Når vi møttes for avreise fikk vi se på noen spennende masker jentene har kjøpt til maskerade ballet som kommer i januar.

Etter litt over 2 timer i regn kom vi oss på bussen og destinasjonen var Vicenza. Turen tok oss en snau time, og vi var alle spente på å se rommene på Key hotel, hvor vi skal tilbringe de neste seks nettene.

For å spare oss for å finne en god restaurant, gikk vi til en butikk, to kvartaler unna og kjøpte oss en nydelig budget middag bestående av masse ost, druer, tomater og kjeks samt en liten slant vin. Resten av kvelden bestod av Uno og diverse ablegøyer før en velfortjent søvn.

Hilsen Waldemar

E-post frå Sigurd, 14. november kl 18.36:
Dag 2: Parma: Etter en god frokost på hotellet i Verona, dro vi til Parma, som ligger i Emilia-Romagna-regionen. Der fikk vi en rask titt rundt i byen, før vi dro til en restaurant utenfor byen for å spise formiddagsmat bestående av diverse deilige parmaskinker, litt salami, brød, grønnsaker og ikke minst, vin!

Deretter fikk vi se på produksjonsmetoden av parmaskinke hos en parmaskinkeprodusent i nærheten, før vi tok turen innom en parmesanostprodusent og fikk se på produksjonsmetoden der også. Kult å se hvordan noen av de fineste italienske produktene blir laget. Vi fikk kjøpt med oss masse ost og skinke (Øyvind kjøpte fire kilo ost…). Digg! Moro i bussen på vei tilbake til Verona.

Vel hjemme i Verona dro vi på en tradisjonell italiensk restaurant inni en gammel kirke. Mette og fornøyde loffet vi tilbake til hotellet. Isspising.

En fin dag. God natt!

Sms frå Eva, 12. november kl 00.40:
Som sistemann ut, er matlinja også reist på linjetur!!! Jippi!!

Har nettopp landa i vakre Venezia etter ein reisedag som har gått heilt smertefritt. Det må seiast at me vart ein smule skeptisk då me høyrde nyhetene i bussen på vei til Flesland …og dei sa det var bombetrussel der…

Heldigvis var det falsk alarm, og resten gjekk heilt supert.
Etter å ha kjørt buss til Verona, blir det seint i seng og tidlig opp, men alt lover bra så langt. Her inntas nattmat på senga til Cecilia og Stina…

God natt til alle heime, me gler oss til ny dag i morgon!
Helsing Eva og dei 8 kjekke Mat med smak av verden-elevane

Tilbake til bloggen