Dagbok for studietur til Ecuador 2014

Reisedagboka blir oppdatert etter hvert som vi får inn meldinger fra turen.

8. NOVEMBER TIL 5. DESEMBER 2014:

Siste opp­da­ter­ing:
Surf­ing og tur til Isla de la plata

I Puer­to Lopez fikk noen av oss prøve surf­ing. Først lærte vi teknikken på land, og så gikk vi ut i bøl­gene med instruk­tørene som hjalp oss.

I beg­yn­nelsen var det litt vanske­lig å forstå hvor­dan man skulle klare det, men etter­hvert fikk vi det til bedre og bedre. Vi padlet oss inn i bøl­gene, ven­tet til vi fikk kraft i bret­tet og reiste oss med overkrop­pen først.

Så stod vi på bret­tet og sur­fet inn mot land. Det var så deilig da vi klarte å reise oss og kunne stå oppå bøl­gen som strøm­met innover. Vi fikk en del blåmerk­er og slag, men det var verdt det, for­di det var så gøy å få det til!

En annen dag dro vi til Isla de la pla­ta. Båten kjørte så fort at vi fløy over bøl­gene, så det kilte i magen og noen ble litt redde.

På øya gikk vi en tur i var­men til et utsik­t­spunkt på top­pen. På veien gikk vi for­bi mange fugler med blå føt­ter som het blue foot­ed boo­bies. De var nesten ikke redd i det hele­tatt, selv om vi kom nærme, og det var hun­drevis av dem som fløy rundt på øya. I beg­yn­nelsen er eggene lyse­blå, men like før de klekker blir de hvite. Vi så også noen kolib­ri­er som var bare litt større enn de største insektene.

Da vi spiste lunch i båten, kom mange gigan­tiske skil­pad­der svøm­mende under båten vår. Det var kjem­pegøy å være så nærme dem. Før vi kjørte tilbake til Puer­to Lopez, snorklet vi ved korall­revet og så etter fine gule og blå fisker.

På veien tilbake så vi en hval som var mel­lom 8 og 10 m lang. Drn var ganske nærme båten og vi så finnen stikke opp fra havet. Vi var veldig heldige som så en hval nå, for­di det er uten­for sesongen. 

Klem fra Tuva i Ecuador

Tors­dag 27. novem­ber 00.27:
Me har hatt nokre spanande dagar langt frå allfarveg.

Etter å ha opplevd det biol­o­giske mang­faldet i ein nasjon­al­park i Ama­zonas så skal me i mor­gon få sjå kor­leis reg­n­sko­gen har blitt øydelagt.

Store kon­trastar og spanande dagar.

Hels­ing Kristi

Ons­dag 26. november:
Etter frukost gjekk vi same veg­en som under kveld­s­turen, men då vi kom til der vi hadde snudd sist, fort­sat­te vi å gå.

Vi gjekk i 1 1/2 time, og då vi hadde gått ned alle trap­pene, kom vi til ein foss der det var mulig å bade. Langs veg­en fikk vi demon­str­ert kor­leis Huoarani- folket kla­tra i tre, kor­leis dei flet­ta korg­er for å frak­te det dei hadde fan­ga eller haus­ta i jun­ge­len, og kor­leis dei sig­nalis­erte til fam­i­lien at dei ikkje kom seg heim før det vart mørkt.

Etter lun­sj gjekk turen nedover elva og tilbake til bussen og til sivil­isas­jo­nen i byen Coca, som har vokse fram i Ama­zonas på grunn av oljeutvinninga.

Under­vegs kunne vi sjå kor­leis veg­e­tasjo­nen endra seg. Den gjekk over frå å vere slik som reg­n­sko­gen skal ver, til reg­n­skog som var forsøkt att­plan­ta, eller hogd ned, for å kunne dri­ve utvin­ning av olje på ein så effek­tiv måte som mulig.

Etterk­vart kunne vi også sjå store og små oljerøyr som buk­ta seg langs dei asfal­terte veg­ane, som har blitt laga kun for olje­trans­port. Vi kunne også sjå bren­ning av gassen som opp­står som eit bipro­dukt av oljeutvin­ninga. Med andre ord såg vi kor­leis oljeutvin­ninga hadde gjort stor skade på miljøet, og det var berre på ei kort strekning.

Hels­ing Han­na & Nathan

Tirs­dag 25. november:
Vi våknet til lyden av Har­ald sin opera. Vi spiste frokost så vi kunne kaste spyd og holde blowgunnen.

På beg­yn­nelsen av dagen reg­net det veldig mye men tok litt av utover dagen, der­for beg­y­nte vi med å lære teknikken til å lage arm­bånd og kro­ner. De hadde revet av noen stykker fra palme­blad­er som de hadde tør­ket og som vi tvin­net til tråd med leggen. Så flet­tet vi arm­bånd. I til­legg lagde vi kro­ner av noen tynne stilker.

Da det ENDELIG hadde slut­tet å reg­ne, lærte vi jak­t­teknikker som de fort­satt bruk­er. Blant annet spy­d­kast og blow­gun, som er et rør som man blås­er en pil med froskegift igjen­nom. Det var veldig gøy og ikke minst vanske­lig å kaste spyd for alle sin del tror jeg vi kan si.

Man så veldig godt at de inn­fødte hadde god erfar­ing og bra opplæring innen spy­d­kast og blow­gun skyt­ing. Jeg ( Hen­rik ) hadde veldig lyst til å dra på jakt etter­på. Det vik­tig­ste med spy­d­kastin­gen var at spy­det skulle stå fast i bakken, der­for måtte vi kaste rett ned ist­e­den­for forover.

Blow­gun­nen vei­de 15–20 kg og var veldig vanske­lig å holde, men ikke vanske­lig å få fart på pilen. Pilen var dyp­pet i froskegift og den måtte regelmes­sig varmes på bålet så ikke gift­ef­fek­ten gikk vekk.

Når pilen med gift gjen­nomtrenger dyret og kom­mer i kon­takt med blodet så besvimer dyret, veldig effek­tiv måte å jak­te på.

Kan legge til i slut­ten, at det bare var en jak­t­demon­strasjon vi var på! Så ingen dyr ble skadet!

Hilsen Hen­rik og Tuva

Om kvelden gikk vi på tur i sko­gen for å se dyre­liv­et om nat­ten. Der så vi mange edderkop­per, falske sko­r­pi­oner, og frosker. Taran­tel­lene var på stør­relse med en hånd­flate, og froskene var giftige.

Høy­depunk­tet var der­i­mot da vi møtte på en dødelig slange klar til angrep. Da ble mange red­de, men guidene klarte å få den vekk slik at vi kunne gå forbi. 

Mandag 24. november:
I dag dro vi til Apai­ka-sam­fun­net, som er et annet Wao­ranisam­funn en time lengre opp elva med motoris­ert kano.

Da vi kom frem ble vi møtt med tradis­jonell ansiktsmaling(de bruk­te en rød frukt til å farge oss rundt øynene), og tradis­jonell dans. Noen av jen­tene i klassen ble med kvinnene å danse, og når det var mennene sin tur måtte de ta av seg skjortene og de fikk utdelt instru­menter. Vi fikk også tradis­jonelle Wao­rani­navn, som kom fra ulike fruk­ter, dyr eller planter, basert på utseende- eller personlighetstrekk.

Etter det skulle vi delta i en tradis­jonell bryllupsser­e­moni. Alle danset rundt i ring, og når to skulle gifte seg ble de tatt ut av rin­gen og plassert i en hengekøye. Flere av elevene fra Bøm­lo ble gift med noen av de inn­fødte, både unge og gamle.

Etter bryllupsser­e­monien, når vi alle var røde fra topp til tå, reiste vi tilbake til camp­en. På veien tilbake fikk vi såvidt se både skil­pad­der og caymans.

Louise, Amalie, Åshild

Søndag 23. november:
Idag tok vi kanoen og reiste eit lite stykke nedover elva, til Nenka­pare- samfunnet.

Vi fekk sjå både det gam­le og det nye skule­bygget deira, der det nye vart gitt frå stat­en som ei gåve til sam­fun­net. Det nye bygget heldt ikkje den nød­vendi­ge stan­daren, og når elva gjekk over sine brei­d­der, vart bygget øydelagt.

Deretter gjekk vi eit lite stykke vidare inn i jun­ge­len. Der kom vi til ei hytte der nokre av dei inn­fødde hadde sam­la seg for å gi oss ei inn­føring i kvarda­gen deira.

Vi prøvde mel­lom anna å lage ild ved hjelp av to ulike typar tre, og litt bomull.

Vi blei òg måla i andletet med ei frukt av ei lita jente, og i til­legg dansa dei for oss, og vi måtte sjølv vere med på ein av dansane. Tilslutt fikk òg muligheit til å kjøpe ulike sou­veni­rar som dei hadde laga.

Etter at vi hadde ete lun­sj ved camp­en vår var det påtide med ein liten gui­da tur i jun­ge­len. Langs veg­en fekk vi sjå ulike planter og dyr.

Høgdepunk­ta var då vi såg Kon­ga- maur (som er svært giftig), ein giftig slange, og det største tres­laget i reg­n­sko­gen, som hadde mange Houarani- leg­en­da knyt­ta til seg.

Hels­ing Nathan & Han­na Olin

Lørdag 22. november:
På tors­dag fikk vi oppleve Ecuador på en litt annerledes måte: vi var på sykkeltur!

Turen startet ganske høyt oppe på en vulkan, og tok oss gjen­nom flere landsbyer.

Vi stop­pet ved en Botanisk hage det vi lærte litt om plante­liv­et i Ecuador.

På slut­ten av turen fikk vi smake en lokal matrett, deretter dro vi tilbake til Chilcapamba.

Hilsen Nathan og Henrik

Hels­ing frå Kristi:
No reis­er vi til Ama­zonas — då vil det vere slik at “intet nytt den neste uka betyr godt nytt”.

Lørdag 22. november:
I dag har vi vore med på å plante tre i Chilca­pam­pa. Det var mel­lom anna tre som Puma­ma­ki, som tydar “puma-hand” og andre tre­sor­tar som natur­leg høyre til i området.

Dette for å hjelpe jor­da med å halde betre på vat­net, slik at innbyg­g­jarane får mest mulig utnytte av vatnet.

Deretter vit­ja vi barne­ha­gen som låg like ved huset der vi bud­de. Der feira vi Alber­tine, som fylte tjue år i dag, med piña­ta, kake, dans og song for både store og små.

Så var det tid for lun­sj. På menyen i dag stod det mel­lom anna marsvin, ei lokal delikatesse! Dei aller fleste smak­te på det vi fekk servert, men sjølvsagt var der alter­na­tiv til dei som ikkje vil ha det vi heime i Noreg ser på som eit kjæledyr.

Etter lun­sj gjekk turen tilbake til basen vår i Quito. Då alle hadde fått lev­ert kle­da sine til vask, og tatt ein etter­leng­ta varm dusj, gjekk vi ut for å nyte ein betre mid­dag (som ikkje involverte kjæledyr av noko slag). Der feira vi også Alber­tine litt ekstra.

Akku­rat no er det pakking som står på pro­gram­met, for i mor­gon reis­er vi vidare, inn i reg­n­sko­gen for å oppleve livet i AMAZONAS!

Hels­ing Han­na & Amalie

Fredag 21. november:
I dag har vi vært på tur. Delt oss i grup­per og gått i et naturreservat.

Noen har gått i ca. 2 timer oppover, mens vi andre har gått en liten tur.

Fikk også en båttur!

Vi har sett litt av Ecuadors dyre­liv. Fugler og firfisle!

Nå skal vi se på vev­ing og farg­ing av tøy.

Hilsen Amalie, Andrea, Eline, Ramona og Charlotte!

Måndag 17. november:
Heisann! Siden sist har vi vært på raft­ing i elvene Toachi og Blan­co, midt i jun­ge­len. Det var rått! Vi bada masse, og noen hop­pa fra ei klippe på 4 meter.

Vi har nå fly­t­ta til Chilca­pam­ba. Et lite sam­funn med ca. 120 fam­i­li­er. Her bor vi alle sam­men i et hus, utenom 4 stk som bor sam­men med fam­i­li­er. Rommene våres ser ut som bun­ga­lows, med bam­bus som gardinstenger!

I dag har vi hjulpet til med jord­bruket. Vi har høs­ta hvite bøn­ner, poteter og red­dik­er, og vi har sådd mange nye planter.

De siste par timene har vi vært i Cota­cachi. Dette er en plass som de sel­ger mye skinn, så nesten alle butikkene her sel­ger skinnsko, skin­n­jakker og skinnvesker.

Vi har også fått pru­ta masse, siden det er noen boder midt i sen­trum. Her sel­ger de pon­cho­er, ryg­gsekker, drøm­me­fan­gere, ja… Ganske masse forskjellig.

Hilsen Lene

Lørdag 15. november:
På eldresen­teret “Los Abueli­tos” bor det 30 glade og humørfylte men­nesker. Vi job­bet der som friv­il­lige mandag-fredag og fikk en helt spe­siell kon­takt med de som bodde der.

Stan­dar­d­en er en helt annen enn den i Norge, noen av rullesto­lene bestod av en plas­t­stol som var boltet fast i et par hjul og vin­duene var plas­t­tynn og ikke tette, men når vi spurte svarte de gam­le at de hadde det fantastisk.

Hver mor­gen ble vi møtt at smil fra øre til øre, et kyss på kin­net og “hola preciosos”

En av favorit­tak­tivitetene ble vol­ley­ball med bal­long, der kunne alle bli med og lat­terku­lene kom på rekke og rad av kreativiteten og rek­lek­sene deres.

I går da vi skulle ta farvel, var det ingen tår­er, bare smil og gode ønsker.

Vi har hatt det utrolig fint, og kom­mer til å savne Marce­lo, Loli­ta, Estelita og resten av los abuelitos.

Hilsen Nathan og Åshild

Lørdag 15. november:
Holaaa! I dag var siste dag på pros­jek­tene, og på språk­skolen. Veldig trist, men også ganske deilig etter­som det har vært en veldig hek­tisk og slit­som uke.

Lene og Andrea fikk avskjed­sko­rt av bar­na i dag. Inni var det fin­ger­avtrykk til hver av bar­na, og av lær­eren. Ble nesten rørt til tår­er. De har veldig lite mate­ri­ale, og bruk­er alt de har, i stedet for å kaste resten, og vi var så heldige å få hvert våres kort!

På skolen hadde vi avs­lut­ning, hvor noen av de eldre elevene sang og dansa for oss.

Vi fikk også is, kake og arm­bånd som var hånd­lagde av lokalbe­folknin­gen som takk for at vi ville være med å støtte prosjektene.

I slut­ten av uka har Char­lotte deko­r­ert en vegg, og siden det er en katol­sk skole var motivet selvsagt Jesus.

I går lagde kakao helt fra bun­nen av, og empanadas. Vi måtte til og med skrelle kakaobønnene selv.

I går var en veldig spe­siell dag i barne­ha­gen. Bar­na fikk pølse med chips, ketchup og majones på, og cola ved siden. Til dessert fikk de jord­bær med krem og kakestrø på.

I går var vi også på shopping.

Lene got swag.

Idag skulle vi innom super­maxi å kjøpe litt is. Amalie er syk, og trenger is.

Hun skulle kjøpe en McFlur­ry, men vi endte opp med 6 liter is ist­ede for. Kun én var god.…

I mor­gen skal vi på raft­ing!! Wohoooo!

Hilsen ismon­strene Amalie, Han­na og Lene 😀

Ons­dag 12. november:
I dag har vi møtt de søte små bar­na i barne­ha­gen igjen. Med en gang vi kom inn døra, løp de smilende mot oss for å gi klem­mer. De stop­pet aldri å prate, selv om vi bare nikka og forstod litt av det de sa.

Mange små hen­der ville holde rundt noen større, så vi tuslet bor­tover med tre barn i hver hånd og to som holdt rundt oss, i til­legg til alle de som ful­gte etter.

Vi løp rundt på leke­plassen sam­men med bar­na, som aldri ble lei av å bli løftet opp og snur­ret rundt. Selv om de ikke hadde så mye selv, kom en etter en bort for å dele en liten bit av mat­en sin med oss.

Når de små kom­mer tassende bort med en blomst i hån­da og gir et kyss på kin­net, forstår vi at de har blitt glad i oss allerede etter en dag. Og vi merk­er at de betyr like mye for oss når de smil­er med de glitrende øyene sine. Det er så gøy når vi kan le og leke sånn som dem.

Senere på dagen dro vi til språk­skolen hvor vi er delt inn i små grup­per. De som ikke kunne span­sk fra før, er i gang med å lære seg et nytt språk, selv om det kan være litt slitsomt.

Vi har hatt en koselig kveld med piz­za med klassen, og snakket om de forskjel­lige inntrykkene.

Vi har hatt en kjem­pefin dag i dag!

Hjertelig hilsen Andrea, Alber­tine og Tuva, som bor hos en koselig verts­fam­i­lie med fire hun­der og en søt vertsmor som server­er god suppe med pop­ko­rn i.

Ons­dag 12. november:
I kveld hadde me ei sam­ling på sen­teret der me lær­er span­sk, etter friv­il­lig arbeid og tre timar språkkurs, med start klok­ka åtte om morgonen.

Me fekk lei­ka litt, og delt erfaringar frå opphold­et i Quito så langt. Ele­vane heldt ut til over åtte på kvelden, med (tid­vis ekstremt) godt humør, og god støtte og råd til kvarandre.

Nok ein innhald­srik dag er over, og turen går heim til vertsfamiliane.

Hels­ing Harald

Måndag 10. november:
Hola! Nå er vi trygt fremme i Quito. Har sovet en natt på hos­tel, og vi har vært på sight­see­ing i byen. Vi var blant annet oppe ved en stat­ue som var litt over 3.000m over havet. Det mer­ket vi veldig godt! Tungt å puste, og ble veldig fort and­pusten. Veldig annerledes luft i hvert fall.

Sola er veldig sterk her, etter­som vi er nærmere sola, så noen sol­brente ansikt og skul­dre er blant oss:) I Quito var det sykt mange men­nesker, og det var masse liv over­alt! Lev­ende musikk, masse farg­er, forskjel­lige luk­ter, og mange som prøvde å selge oss ting.

Merk­er også at Ecuador er et veldig religiøst land. Ganske mange kirk­er i hele byen, og store kors kunne man se overalt.

En annen ting som er det merke­lig­ste og ekleste vi har vært med på, er at dopa­piret ikke skal kastes i do. Det skal i søpla ved siden av.

Nå har alle sam­men kom­met til verts­fam­i­liene sine. Det ble noen endringer, for egentlig skulle vi bo to og to i hver verts­fam­i­lie, men endte opp med at vi bor 6 stk, noen bor 3 stk, og noen bor 4 stk.

Her som vi bor 6 stk har vi egen lei­lighet. En av oss har rom nede sam­men med fam­i­lien, mens alle oss andre har rom oppe i egen lei­lighet. Verts­fam­i­lien er kjem­pesøte! “Pap­pa” kan litt engel­sk, så blir litt let­tere for oss som ikke kan span­sk så godt. Men merk­er at vi lær­er ganske mye span­sk etter­som min­dretal­let her kan engelsk.

Klokken er 19:43 her nå, og nå kom “pap­pa” opp til oss med bestikk, så nå tror jeg det er middag!

Hilsen Lene Kristin Bauge

Måndag 10. november:
Alt er vel i Ecuador, og dei har sendt oss ein del flotte bilete.

Louise og Nathan nyt utsik­ta over Quito og fjel­la rundt

Hen­rik, Åshild og Alber­tine kosar seg med fyrste lun­sjen i Quito

Spente ele­var i påvente av å møte verts­fa­mil­iar. Mange lur­er på om spansken deira vil strekke til.

På omvis­ning i gam­le­byen i Quito

Reise­leiarane våre, Kristi og Harald.

Lørdag 8. november:
Stem­ingsrap­port frå Fles­land, like før fly­et gjekk i dag tid­leg kl 06.30

hei-bomlo-fhs

HEI Bømlo FHS

Enten du er fornøyd eller mener vi kan forbedre oss, setter vi stor pris på tilbakemeldinger om hverdagen din på Bømlo folkehøgskule! Ris eller ros, gleder eller sorger, stort eller smått: Har du noe du vil dele med oss, så send oss en melding! Tilbakemeldingen din plukkes da opp av rektor Magne, og blir brukt i arbeidet vårt for å gjøre skolen vår enda bedre.

Håper vi hører fra deg!

(Du kan velge å være anonym. Men for å gjøre det lettere for skolen å ta tak i tilbakemeldingen din, setter vi pris på om du oppgir navnet ditt.)

hei-bomlo-fhs