Dagbok for studietur til Ecuador 2014

8. NOVEMBER TIL 5. DESEMBER 2014:

Siste oppdatering:
Surfing og tur til Isla de la plata

I Puerto Lopez fikk noen av oss prøve surfing. Først lærte vi teknikken på land, og så gikk vi ut i bølgene med instruktørene som hjalp oss.

I begynnelsen var det litt vanskelig å forstå hvordan man skulle klare det, men etterhvert fikk vi det til bedre og bedre. Vi padlet oss inn i bølgene, ventet til vi fikk kraft i brettet og reiste oss med overkroppen først.

Så stod vi på brettet og surfet inn mot land. Det var så deilig da vi klarte å reise oss og kunne stå oppå bølgen som strømmet innover. Vi fikk en del blåmerker og slag, men det var verdt det, fordi det var så gøy å få det til!

En annen dag dro vi til Isla de la plata. Båten kjørte så fort at vi fløy over bølgene, så det kilte i magen og noen ble litt redde.

På øya gikk vi en tur i varmen til et utsiktspunkt på toppen. På veien gikk vi forbi mange fugler med blå føtter som het blue footed boobies. De var nesten ikke redd i det heletatt, selv om vi kom nærme, og det var hundrevis av dem som fløy rundt på øya. I begynnelsen er eggene lyseblå, men like før de klekker blir de hvite. Vi så også noen kolibrier som var bare litt større enn de største insektene.

Da vi spiste lunch i båten, kom mange gigantiske skilpadder svømmende under båten vår. Det var kjempegøy å være så nærme dem. Før vi kjørte tilbake til Puerto Lopez, snorklet vi ved korallrevet og så etter fine gule og blå fisker.

På veien tilbake så vi en hval som var mellom 8 og 10 m lang. Drn var ganske nærme båten og vi så finnen stikke opp fra havet. Vi var veldig heldige som så en hval nå, fordi det er utenfor sesongen.

Klem fra Tuva i Ecuador

Torsdag 27. november 00.27:
Me har hatt nokre spanande dagar langt frå allfarveg.

Etter å ha opplevd det biologiske mangfaldet i ein nasjonalpark i Amazonas så skal me i morgon få sjå korleis regnskogen har blitt øydelagt.

Store kontrastar og spanande dagar.

Helsing Kristi

Onsdag 26. november:
Etter frukost gjekk vi same vegen som under kveldsturen, men då vi kom til der vi hadde snudd sist, fortsatte vi å gå.

Vi gjekk i 1 1/2 time, og då vi hadde gått ned alle trappene, kom vi til ein foss der det var mulig å bade. Langs vegen fikk vi demonstrert korleis Huoarani- folket klatra i tre, korleis dei fletta korger for å frakte det dei hadde fanga eller hausta i jungelen, og korleis dei signaliserte til familien at dei ikkje kom seg heim før det vart mørkt.

Etter lunsj gjekk turen nedover elva og tilbake til bussen og til sivilisasjonen i byen Coca, som har vokse fram i Amazonas på grunn av oljeutvinninga.

Undervegs kunne vi sjå korleis vegetasjonen endra seg. Den gjekk over frå å vere slik som regnskogen skal ver, til regnskog som var forsøkt attplanta, eller hogd ned, for å kunne drive utvinning av olje på ein så effektiv måte som mulig.

Etterkvart kunne vi også sjå store og små oljerøyr som bukta seg langs dei asfalterte vegane, som har blitt laga kun for oljetransport. Vi kunne også sjå brenning av gassen som oppstår som eit biprodukt av oljeutvinninga. Med andre ord såg vi korleis oljeutvinninga hadde gjort stor skade på miljøet, og det var berre på ei kort strekning.

Helsing Hanna & Nathan

Tirsdag 25. november:
Vi våknet til lyden av Harald sin opera. Vi spiste frokost så vi kunne kaste spyd og holde blowgunnen.

På begynnelsen av dagen regnet det veldig mye men tok litt av utover dagen, derfor begynte vi med å lære teknikken til å lage armbånd og kroner. De hadde revet av noen stykker fra palmeblader som de hadde tørket og som vi tvinnet til tråd med leggen. Så flettet vi armbånd. I tillegg lagde vi kroner av noen tynne stilker.

Da det ENDELIG hadde sluttet å regne, lærte vi jaktteknikker som de fortsatt bruker. Blant annet spydkast og blowgun, som er et rør som man blåser en pil med froskegift igjennom. Det var veldig gøy og ikke minst vanskelig å kaste spyd for alle sin del tror jeg vi kan si.

Man så veldig godt at de innfødte hadde god erfaring og bra opplæring innen spydkast og blowgun skyting. Jeg ( Henrik ) hadde veldig lyst til å dra på jakt etterpå. Det viktigste med spydkastingen var at spydet skulle stå fast i bakken, derfor måtte vi kaste rett ned istedenfor forover.

Blowgunnen veide 15-20 kg og var veldig vanskelig å holde, men ikke vanskelig å få fart på pilen. Pilen var dyppet i froskegift og den måtte regelmessig varmes på bålet så ikke gifteffekten gikk vekk.

Når pilen med gift gjennomtrenger dyret og kommer i kontakt med blodet så besvimer dyret, veldig effektiv måte å jakte på.

Kan legge til i slutten, at det bare var en jaktdemonstrasjon vi var på! Så ingen dyr ble skadet!

Hilsen Henrik og Tuva

Om kvelden gikk vi på tur i skogen for å se dyrelivet om natten. Der så vi mange edderkopper, falske skorpioner, og frosker. Tarantellene var på størrelse med en håndflate, og froskene var giftige.

Høydepunktet var derimot da vi møtte på en dødelig slange klar til angrep. Da ble mange redde, men guidene klarte å få den vekk slik at vi kunne gå forbi.

Mandag 24. november:
I dag dro vi til Apaika-samfunnet, som er et annet Waoranisamfunn en time lengre opp elva med motorisert kano.

Da vi kom frem ble vi møtt med tradisjonell ansiktsmaling(de brukte en rød frukt til å farge oss rundt øynene), og tradisjonell dans. Noen av jentene i klassen ble med kvinnene å danse, og når det var mennene sin tur måtte de ta av seg skjortene og de fikk utdelt instrumenter. Vi fikk også tradisjonelle Waoraninavn, som kom fra ulike frukter, dyr eller planter, basert på utseende- eller personlighetstrekk.

Etter det skulle vi delta i en tradisjonell bryllupsseremoni. Alle danset rundt i ring, og når to skulle gifte seg ble de tatt ut av ringen og plassert i en hengekøye. Flere av elevene fra Bømlo ble gift med noen av de innfødte, både unge og gamle.

Etter bryllupsseremonien, når vi alle var røde fra topp til tå, reiste vi tilbake til campen. På veien tilbake fikk vi såvidt se både skilpadder og caymans.

Louise, Amalie, Åshild

Søndag 23. november:
Idag tok vi kanoen og reiste eit lite stykke nedover elva, til Nenkapare- samfunnet.

Vi fekk sjå både det gamle og det nye skulebygget deira, der det nye vart gitt frå staten som ei gåve til samfunnet. Det nye bygget heldt ikkje den nødvendige standaren, og når elva gjekk over sine breidder, vart bygget øydelagt.

Deretter gjekk vi eit lite stykke vidare inn i jungelen. Der kom vi til ei hytte der nokre av dei innfødde hadde samla seg for å gi oss ei innføring i kvardagen deira.

Vi prøvde mellom anna å lage ild ved hjelp av to ulike typar tre, og litt bomull.

Vi blei òg måla i andletet med ei frukt av ei lita jente, og i tillegg dansa dei for oss, og vi måtte sjølv vere med på ein av dansane. Tilslutt fikk òg muligheit til å kjøpe ulike souvenirar som dei hadde laga.

Etter at vi hadde ete lunsj ved campen vår var det påtide med ein liten guida tur i jungelen. Langs vegen fekk vi sjå ulike planter og dyr.

Høgdepunkta var då vi såg Konga- maur (som er svært giftig), ein giftig slange, og det største treslaget i regnskogen, som hadde mange Houarani- legenda knytta til seg.

Helsing Nathan & Hanna Olin

Lørdag 22. november:
På torsdag fikk vi oppleve Ecuador på en litt annerledes måte: vi var på sykkeltur!

Turen startet ganske høyt oppe på en vulkan, og tok oss gjennom flere landsbyer.

Vi stoppet ved en Botanisk hage det vi lærte litt om plantelivet i Ecuador.

På slutten av turen fikk vi smake en lokal matrett, deretter dro vi tilbake til Chilcapamba.

Hilsen Nathan og Henrik

Helsing frå Kristi:
No reiser vi til Amazonas – då vil det vere slik at «intet nytt den neste uka betyr godt nytt».

Lørdag 22. november:
I dag har vi vore med på å plante tre i Chilcapampa. Det var mellom anna tre som Pumamaki, som tydar «puma-hand» og andre tresortar som naturleg høyre til i området.

Dette for å hjelpe jorda med å halde betre på vatnet, slik at innbyggjarane får mest mulig utnytte av vatnet.

Deretter vitja vi barnehagen som låg like ved huset der vi budde. Der feira vi Albertine, som fylte tjue år i dag, med piñata, kake, dans og song for både store og små.

Så var det tid for lunsj. På menyen i dag stod det mellom anna marsvin, ei lokal delikatesse! Dei aller fleste smakte på det vi fekk servert, men sjølvsagt var der alternativ til dei som ikkje vil ha det vi heime i Noreg ser på som eit kjæledyr.

Etter lunsj gjekk turen tilbake til basen vår i Quito. Då alle hadde fått levert kleda sine til vask, og tatt ein etterlengta varm dusj, gjekk vi ut for å nyte ein betre middag (som ikkje involverte kjæledyr av noko slag). Der feira vi også Albertine litt ekstra.

Akkurat no er det pakking som står på programmet, for i morgon reiser vi vidare, inn i regnskogen for å oppleve livet i AMAZONAS!

Helsing Hanna & Amalie

Fredag 21. november:
I dag har vi vært på tur. Delt oss i grupper og gått i et naturreservat.

Noen har gått i ca. 2 timer oppover, mens vi andre har gått en liten tur.

Fikk også en båttur!

Vi har sett litt av Ecuadors dyreliv. Fugler og firfisle!

Nå skal vi se på veving og farging av tøy.

Hilsen Amalie, Andrea, Eline, Ramona og Charlotte!

Måndag 17. november:
Heisann! Siden sist har vi vært på rafting i elvene Toachi og Blanco, midt i jungelen. Det var rått! Vi bada masse, og noen hoppa fra ei klippe på 4 meter.

Vi har nå flytta til Chilcapamba. Et lite samfunn med ca. 120 familier. Her bor vi alle sammen i et hus, utenom 4 stk som bor sammen med familier. Rommene våres ser ut som bungalows, med bambus som gardinstenger!

I dag har vi hjulpet til med jordbruket. Vi har høsta hvite bønner, poteter og reddiker, og vi har sådd mange nye planter.

De siste par timene har vi vært i Cotacachi. Dette er en plass som de selger mye skinn, så nesten alle butikkene her selger skinnsko, skinnjakker og skinnvesker.

Vi har også fått pruta masse, siden det er noen boder midt i sentrum. Her selger de ponchoer, ryggsekker, drømmefangere, ja… Ganske masse forskjellig.

Hilsen Lene

Lørdag 15. november:
På eldresenteret «Los Abuelitos» bor det 30 glade og humørfylte mennesker. Vi jobbet der som frivillige mandag-fredag og fikk en helt spesiell kontakt med de som bodde der.

Standarden er en helt annen enn den i Norge, noen av rullestolene bestod av en plaststol som var boltet fast i et par hjul og vinduene var plasttynn og ikke tette, men når vi spurte svarte de gamle at de hadde det fantastisk.

Hver morgen ble vi møtt at smil fra øre til øre, et kyss på kinnet og «hola preciosos»

En av favorittaktivitetene ble volleyball med ballong, der kunne alle bli med og latterkulene kom på rekke og rad av kreativiteten og rekleksene deres.

I går da vi skulle ta farvel, var det ingen tårer, bare smil og gode ønsker.

Vi har hatt det utrolig fint, og kommer til å savne Marcelo, Lolita, Estelita og resten av los abuelitos.

Hilsen Nathan og Åshild

Lørdag 15. november:
Holaaa! I dag var siste dag på prosjektene, og på språkskolen. Veldig trist, men også ganske deilig ettersom det har vært en veldig hektisk og slitsom uke.

Lene og Andrea fikk avskjedskort av barna i dag. Inni var det fingeravtrykk til hver av barna, og av læreren. Ble nesten rørt til tårer. De har veldig lite materiale, og bruker alt de har, i stedet for å kaste resten, og vi var så heldige å få hvert våres kort!

På skolen hadde vi avslutning, hvor noen av de eldre elevene sang og dansa for oss.

Vi fikk også is, kake og armbånd som var håndlagde av lokalbefolkningen som takk for at vi ville være med å støtte prosjektene.

I slutten av uka har Charlotte dekorert en vegg, og siden det er en katolsk skole var motivet selvsagt Jesus.

I går lagde kakao helt fra bunnen av, og empanadas. Vi måtte til og med skrelle kakaobønnene selv.

I går var en veldig spesiell dag i barnehagen. Barna fikk pølse med chips, ketchup og majones på, og cola ved siden. Til dessert fikk de jordbær med krem og kakestrø på.

I går var vi også på shopping.

Lene got swag.

Idag skulle vi innom supermaxi å kjøpe litt is. Amalie er syk, og trenger is.

Hun skulle kjøpe en McFlurry, men vi endte opp med 6 liter is istede for. Kun én var god….

I morgen skal vi på rafting!! Wohoooo!

Hilsen ismonstrene Amalie, Hanna og Lene 😀

Onsdag 12. november:
I dag har vi møtt de søte små barna i barnehagen igjen. Med en gang vi kom inn døra, løp de smilende mot oss for å gi klemmer. De stoppet aldri å prate, selv om vi bare nikka og forstod litt av det de sa.

Mange små hender ville holde rundt noen større, så vi tuslet bortover med tre barn i hver hånd og to som holdt rundt oss, i tillegg til alle de som fulgte etter.

Vi løp rundt på lekeplassen sammen med barna, som aldri ble lei av å bli løftet opp og snurret rundt. Selv om de ikke hadde så mye selv, kom en etter en bort for å dele en liten bit av maten sin med oss.

Når de små kommer tassende bort med en blomst i hånda og gir et kyss på kinnet, forstår vi at de har blitt glad i oss allerede etter en dag. Og vi merker at de betyr like mye for oss når de smiler med de glitrende øyene sine. Det er så gøy når vi kan le og leke sånn som dem.

Senere på dagen dro vi til språkskolen hvor vi er delt inn i små grupper. De som ikke kunne spansk fra før, er i gang med å lære seg et nytt språk, selv om det kan være litt slitsomt.

Vi har hatt en koselig kveld med pizza med klassen, og snakket om de forskjellige inntrykkene.

Vi har hatt en kjempefin dag i dag!

Hjertelig hilsen Andrea, Albertine og Tuva, som bor hos en koselig vertsfamilie med fire hunder og en søt vertsmor som serverer god suppe med popkorn i.

Onsdag 12. november:
I kveld hadde me ei samling på senteret der me lærer spansk, etter frivillig arbeid og tre timar språkkurs, med start klokka åtte om morgonen.

Me fekk leika litt, og delt erfaringar frå oppholdet i Quito så langt. Elevane heldt ut til over åtte på kvelden, med (tidvis ekstremt) godt humør, og god støtte og råd til kvarandre.

Nok ein innhaldsrik dag er over, og turen går heim til vertsfamiliane.

Helsing Harald

Måndag 10. november:
Hola! Nå er vi trygt fremme i Quito. Har sovet en natt på hostel, og vi har vært på sightseeing i byen. Vi var blant annet oppe ved en statue som var litt over 3.000m over havet. Det merket vi veldig godt! Tungt å puste, og ble veldig fort andpusten. Veldig annerledes luft i hvert fall.

Sola er veldig sterk her, ettersom vi er nærmere sola, så noen solbrente ansikt og skuldre er blant oss:) I Quito var det sykt mange mennesker, og det var masse liv overalt! Levende musikk, masse farger, forskjellige lukter, og mange som prøvde å selge oss ting.

Merker også at Ecuador er et veldig religiøst land. Ganske mange kirker i hele byen, og store kors kunne man se overalt.

En annen ting som er det merkeligste og ekleste vi har vært med på, er at dopapiret ikke skal kastes i do. Det skal i søpla ved siden av.

Nå har alle sammen kommet til vertsfamiliene sine. Det ble noen endringer, for egentlig skulle vi bo to og to i hver vertsfamilie, men endte opp med at vi bor 6 stk, noen bor 3 stk, og noen bor 4 stk.

Her som vi bor 6 stk har vi egen leilighet. En av oss har rom nede sammen med familien, mens alle oss andre har rom oppe i egen leilighet. Vertsfamilien er kjempesøte! «Pappa» kan litt engelsk, så blir litt lettere for oss som ikke kan spansk så godt. Men merker at vi lærer ganske mye spansk ettersom mindretallet her kan engelsk.

Klokken er 19:43 her nå, og nå kom «pappa» opp til oss med bestikk, så nå tror jeg det er middag!

Hilsen Lene Kristin Bauge

Måndag 10. november:
Alt er vel i Ecuador, og dei har sendt oss ein del flotte bilete.

Louise og Nathan nyt utsikta over Quito og fjella rundt

Henrik, Åshild og Albertine kosar seg med fyrste lunsjen i Quito

Spente elevar i påvente av å møte vertsfamiliar. Mange lurer på om spansken deira vil strekke til.

På omvisning i gamlebyen i Quito

Reiseleiarane våre, Kristi og Harald.

Lørdag 8. november:
Stemingsrapport frå Flesland, like før flyet gjekk i dag tidleg kl 06.30

Tilbake til bloggen